Definisjon av disse begrepene

Etter som at internettet blir mer og mer avansert, så blir det mer «vanskelig» å følge med på utviklingen og hvordan man som virksomhet skal utføre deres arbeid. Spesielt så er utviklingen til hvordan virksomheter og nettsider tar i bruk din personlig informasjon. Grunnen til at de bruker denne personlige informasjonen er for å få det beste tilpassete innholdet og annonsene for deg. Begrepene slik som filterbobler og ekkokammer blir mer og mer relevante. Google, Facebook og andre store selskaper tar i bruk slike algoritmer, som er med på å sortere og velge informasjon som passer deg. Så jo mer klikk på en ting, jo bedre fungerer algoritmen.

Det første begrepet filterboble ble laget av skribenten og aktivisten Eli Pariser, hvor hun fikk dette begrepet kjent via boken The Filter Bubble. Filterbobler er et slags filter som begrenser informasjon fra søkemotorer, nyheter eller sosiale medier. Grunnen til dette er for å filtrere bort informasjon som ikke er tilpasset deg, så når du for eksempler søker opp noe på google så får du kanskje begrenset informasjon. Dette kan gjøre at mye informasjon kan bli utelatt og andre sider av et tema ikke dukker opp. Men på en positiv side så slipper man å blir spammet ned av ting du ikke er interessert i.

Ekkokammer oppstår når andre likesinnede deler samme perspektiver, holdninger og meninger med hverandre. Når du går inn på en side eller gruppe der det kun blir snakket om en side av en sak, så er du i et såkalt ekkokammer. Dette kan være med på å gi deg et forvrengt syn og får manglende kunnskap om den andre siden av saken. For eksempel i Nord-Korea der det er diktatur, så blir ekkokammeret veldig stort, siden lederen bestemmer hva slags informasjon som blir sendt ut til resten av befolkningen. I et slikt ekkokammer så kan ytringsfriheten bli negativt påvirket.

Hvilke betydning og konsekvenser har dette for samfunnet og digital markedsføring?

Noen eksempler hva konsekvensene ved bruken av disse begrepene kan være er spredning av «fake news». Dette er med på å gi en ringvirkning på meninger til personer og debatten i samfunnet generelt. Falske nyheter kan være med på å spre feiltolkninger og misinformasjon ved hjelp av konspirasjonsteorier på nettet.

For eksempel i 2021 så var det et innlegg som gikk viralt om at Volkswagen skulle bytte navn til Voltswagen. Det var den tyske bilprodusenten som publiserte dette på deres nettside, hvor de skulle endre navnet i det amerikanske markedet. Volkswagens amerikanske toppsjef Scott Keogh skrøt om dette i en pressemelding, hvor han sa: «- Selv om vi bytter ut vår K med en T, endrer vi ikke vår forpliktelse til å lage førsteklasses kjøretøy».

Nyheten om navnebyttet ga dem et løft på børen, og selskapet oppdaterte og bekreftet også navnebyttet i et innlegg på Twitter. Senere viste det seg å være falsk, og selskapet innrømmet at navnebyttet skulle være et morsomt påfunn for å reklamere for selskapets nyeste bil. Men dette var etter gjentatte bekreftelser fra deres side. Dette viser at man ikke kan stole på alt som er på nettet og at slike nyheter vil skape sterke reaksjoner og handlinger.

På den positive siden så kan disse begrepene utgjøre mye bra, fordi de er med på å finne innhold som du vil ha. Dette er igjen positivt for den digitale markedsføringen til et selskap. Det er fordi det fører til mer interesse for selskaper når de benytter seg av disse algoritmene, som fører til en økning i den målgruppa som passer best for deres markedsføring. Selvom det er mye positivt som kommer ut av filterbobler og ekkokmmer, men hvis man sammenligner de negative sidene så er det mer negativt. Dette er fordi disse begrepene er så intense og ekstreme at de får en såpass stor påvirkning på samfunnet og våres følelser og meninger.

Selvom internettet fører oss mer sammen enn noen sinne og vi får all informasjonen vi kan finne, så må man være skeptisk til hva man velger å tro på og ikke. Noen tips er å sjekke like, alternative kilder og lese andre perspektiver før du eventuelt får en mening om saken.

I forrige innlegg så skrev jeg om hva kunstig intelligens er og hva dette innebærer. Men jeg har lyst til å vite om bruken av kunstig intelligens noe kraftig påvirkning for oss. Og hvis den har det, hva slags effekt har dette?

Positivt eller negativt?

I følge nettavisen E24 så er kunstig intelligens på vei inn i næringslivet i full fart, men at det kan skape katastrofale konsekvenser hvis man ikke forstår denne type teknologi. Siden kunstig intelligens blir mer og mer brukt av stadig flere bransjer og dermed er det lett for disse å ta for lett på teknologien, dette sier eksperter hos DNV GL. Jeg legger til linken til deres innlegg her:

https://e24.no/annonsorinnhold/betalt-innhold/bak-tallene/kunstig-intelligens-paa-full-fart-inn-i-naeringslivet-katastrofale-konsekvenser-hvis-man-ikke-forstaar-teknologien/24516503/

Ifølge ekspertene Martin Høy og Justin Fackrell

Det finnes mange positive sider ved kunstig intelligens slik som at man kan ekspandere kunnskap innenfor et ønsket fagområde. Men hvis man ikke håndterer denne teknologien riktig så kan det heller få konsekvenser enn fordeler. Et eksempel på dette er det med selvkjørende biler. Dette er fordi man prøver å bruke slik teknologi innenfor visse omfang der det er stor risiko og konsekvenser hvis dataen gjør feil. Så det er noen områder der kunstig intelligens funker og andre der utviklingen av dette går saktere.

Hva skal man tenke på før man tar i bruk kunstig intelligens:

Hvis man er en bedrift som vurderer å ta i bruk kunstig intelligens i deres forretningsmodell men som er usikker på hva man bør gjøre, så kan det være lurt å se på de to mest vanlige fallgruvene man kan komme borti. Ekspertene fra DNV GL har også noen tips på hva man skal gjøre for å unngå akkurat disse. Disse tipsene kan man lese på nettsiden til E24, som jeg la linken til litt lenger opp her.

Dårlig datakvalitet:

Kvaliteten på de dataene man legger inn har mye å si på resultatet man sitter igjen med. Er kvaliteten dårlig så kan resultatet ende med feil data. Derfor er det veldig viktig at man sjekker at man har med nok data, at disse er riktige og at de har en sammenheng med arbeidet den skal gjøre.

Dårlig kvalitetssikring:

Når man tar i bruk kunstig intelligens så er det mange fine metoder å bruke for å finne ulike mønstre i data. Ulempen med å ta i bruk visse metoder er at de kan begynne å overtolke små betydninger som egentlig ikke er noe relevant å benytte seg av i fremtiden. Et eksempel fra Fackrell på dette sees slik ut:

«– Hvis man ser en svart katt og deretter opplever å være uheldig, kan man tro at den svarte katten var årsaken til uhellet. Det er med andre ord en detalj som du tillegger for stor verdi» (kilde: E24).

Man må dermed være nøye med testingen og få kvalitetssikriet dataene. flere tips kan du finne i linken nevnt tidligere.

Kunstig intelligens i Deepfake

Kort fortalt så er deepfake et innhold som er fordreid og manipulert på en måte at det nesten er umulig å avsløre om det er ekte eller ikke. Deepfake blir ofte brukt for å spre falsk informasjon. NDLA har lagt ut en video på akkurat dette og hvordan det fungerer. Om du er interessert i å se mer på det, så legger jeg til linken her:

Produksjon av deepfake ved hjelp av kunstig intelligens

Begrepet deepfake brukes om innhold som er manipulert og fordreid på en slik måte at det er nærmest umulig å avsløre, og som brukes til å spre falsk informasjon.

Kunstig intelligens kan brukes til å endre innholdet i stillbilder, videoer og lydproduksjoner på en måte som er vanskelig å avsløre. Slik blir vi lurt til å tro at gitte personer har deltatt på noe eller sagt noe, uten at det har skjedd i virkeligheten.

Arne Krokan har også lagt ut et blogginnlegg hvor han tar opp temaet «om vi trenger reiseregninger», noe som er svært interessert å lese om. Ta gjerne å klikk på linken jeg legger til her, slik at du kan få en mer forståelse rundt dette temaet her.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens handler i hovedsak om et datasystem som kan utføre oppgaver eller problemer og hvordan dette utvikler seg. Dette datasystemet utfører disse handlingene fysisk eller digitalt. Kunstig intelligens blir også kalt for Al (artificial intelligence). For å kunne kalle det kunstig intelligens så må maskinen kunne løse disse problemene eller oppgavene for deg, altså teknologien blir gjort av en datamaskin istedenfor et menneske. Eksempler som kan være kunstig intelligens kan være selvkjørende biler eller ansiktsgjenkjenning på mobilen. Så denne typen maskin har lært seg til å tenke på samme måte som et menneske.

Når kan man ta i bruk kunstig intelligens?

Mange spår at mange jobber kommer til å bli overtatt av disse maskinene, og det er allerede mange yrker dette allerede er blitt tatt i bruk. For eksempel så blir kunstig intelligens brukt når vi søker i en søkemotor eller på nettet. Siri på en IPhone bruker kunstig intelligens for å kunne skjønne hva du sier og for å kunne gi et svar tilbake. Selvom Kunstig intelligens blir brukt i vårt dagligliv, så er det yrker sånn som banker som aktivt tar i bruk denne formen for teknologi. Her blir kunstig intelligens brukt for å beregne forventet valutakurser.

Grunnen til at kunstig intelligens blir mer og mer brukt i privatlivet og jobblivet vårt er fordi det har mange ulike fordeler som gjør det mer lønnsomt. Eksempel på dette er at på arbeidsplassen så blir oppgaver gjort på en mer effektiv måte. Dette er fordi kunstig intelligens klarer å gjøre vanlig og dagligdagse oppgaver selvstendig, slik som kundeservice. Et annet eksempel kan være at ting oppleves mer personlig. Sosiale medier og reklamer på nettet noe som går under dette. Her kan man samle inn mye informasjon om brukeren slik at personen ser annonser eller innlegg utifra dataene som har blitt samlet opp. Dette fører til en bedre bruker/kundeopplevelse og mer personlig.

Kunstig intelligens i medisin

Det er mange måter kunstig intelligens kan være med på å forbedre medisin og utvikle bedre metoder for dette. Utifra Helsedirektoratet sin informasjon så er et området slik som radiologi der kunstig intelligens kan brukes. Jeg skal skrive i korte trekk hva de sier om dette, men jeg legger også inn linken til deres rapport helt til slutt om man er interessert i å gå mer i dybden innenfor dette temaet.

Radiologi:

Kunstig intelligens kan bli brukt på mange ulike måter innenfor det radiologiske fagområdet, hvor målet er å:

• Forbedre diagnostikk
• Planlegge og følge opp behandling
• Henvisning, beslutningsstøtte og hjelp i prioritering
• Kvalitetssikring
• Ta over enkle administrative oppgaver
• Kunne utføre tidskrevende og repeterende oppgaver
• Redusere bivirkninger
• Gjøre enda tidligere funn
• Finne nye sammenhenger mellom individet og sykdommer

Link til helsedirektoratets rapport:

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tilrettelegging-for-bruk-av-kunstig-intelligens-i-helsesektoren-ny-01.10.2021/Tilrettelegging%20for%20bruk%20av%20kunstig%20intelligens%20i%20helsesektoren.pdf/_/attachment/inline/1364a5fc-2037-4f2d-b443-a0e0aedcdf39:e3558e66039fde49042aabfbfe596bc0fb3bad02/Tilrettelegging%20for%20bruk%20av%20kunstig%20intelligens%20i%20helsesektoren.pdf

Det er første uka tilbake etter juleferie og vi har startet opp med et helt nytt fag som vi skal ha dette semesteret, nemlig digital markedsføring. Denne første uka har vært lærerik, spennende og nytt. Det er mye ny informasjon vi skal ta inn og man skal komme seg inn i den nye rutinen. Den første perioden i faget har vi Arne Krokan som foreleser.

Kunstig intelligens og bioteknologi

I de første forelesningene fra uke 1 så har vi lært mye nytt, men særlig det som interesserte meg mest var nok da vi lærte om kunstig intelligens og bioteknologi. Kunstig intelligens handler først og fremst om systemer som utfører fysiske eller digitale handlinger basert på strukturerte eller ustrukturerte data. Dette dreier seg om at informasjonsteknologien som endrer en aktivitet som viser seg som intelligent. Eksempler på dette kan være ansiktsgjenkjenning på mobilen eller biler som er selvkjørende. For meg så er dette ganske interessant på grunn av at teknologien er stadig i endring og det er spennende og se utviklingen av dette.

Det andre jeg syntes var spennende var bioteknologi. Bioteknologi er teknologi som dreier seg rundt planteceller, dyreceller eller andre mikroorganismer fra naturen. Her ser man nærmere på forandringen rundt industri, miljø, medisin, havbruk og landbruk. Dette er viktig og interessant med tanke på en bedre framtid. Jeg er selv fra en gård hvor jeg vil følge med på utviklingen slik at jeg kanskje kan ta dette i bruk når jeg en dag skal ta over gårdsbruket og drive det på en mer miljøvennlig måte.

Plattformer og sosiale medier

De ulike plattformene man tar i bruk er i stadig endring og det blir nye måter for å markedsføre seg på. For eksempel så er det med å betale parkering blitt enklere med en mobilapp som lar oss gjøre dette. Plattformene vi vanligvis brukte før blir oftere tatt over av teknologien og det gjør det lettere for oss for å finne informasjon, kjøpe varer osv.

Etter pandemien så har det å ta i bruk nettbutikker istedenfor fysiske butikker blitt enda mer vanlig enn før. Ihvertfall når pandemien var på sitt verste og man ikke kunne dra på for eksempel kjøpesenter eller dra til utlandet for å kjøpe varer. Netthandel gir en fordel for både kunden og bedriften siden de fortsatt kan få inn en inntekt.

Sosiale medier er også med på å markedsføre. Her kan man rette seg inn på en spesiell målgruppe og finne informasjon om de slik at det enkelt kan reklamere for produkter til dem. Sosiale medier har også vært med på å få folk til å være sosiale selvom man ikke fysisk kunne møtes på grunn av pandemien.

Jeg synes dette temaet her er veldig gøy å lære om siden samfunnet vårt er i en så stor forandring og man må tenke på nye måter å drive med markedsføring, spesielt nå som det er Covid-19. Dette er noe jeg kan få bruk for i senere tid og i jobbsammenhenger.

Hva mener du er viktige temaer å ta med seg videre fra digital markedsføring? Og hva synes du om denne utviklingen som skjer i samfunnet og hvordan har dette endret levemåten din? Gjerne kommenter og del innlegget!

Hvis du synes dette er et spennende og interessant tema så kan du gjerne gå inn på nettbloggen til min foreleser Arne Krokan for mer inspirerende og nyttig informasjon:

https://www.krokan.com/arne/

Covid-19 har vært med på å endre livene til alle i samfunnet vårt, på både godt og vondt. Mange hadde forventinger på hvordan livet som student skulle bli og alle de bra minnene man skulle få. Det ingen tenkte på var hvordan det skulle bli å være student under en slik pandemi og hvordan dette skulle påvirket studentlivet. Når sjokket kom var det ikke slik at alle har reagert likt, men dere skal nå få et lite innblikk i hvordan jeg har taklet å være student i en så spesiell tid.

Min erfaring fra pandemien

Jeg startet som student rett etter videregående i 2020. Jeg hadde egentlig andre planer hvor jeg hadde lyst til å reise for å se verden, men siden Covid-19 kom så ble ikke dette aktuelt. Dermed startet jeg rett på studiene. Når vi startet så var det veldig spennende og nytt, men også litt skummelt siden dette er noe jeg aldri har gjort før. Jeg hadde akkurat flyttet til ny by som jeg ikke kjente så godt, og som hadde begynt å bli nedstengt på grunn av pandemien. Jeg husker jeg hadde gledet meg sikkelig til fadderuka hvor man skulle møte nye folk og gjøre morsomme ting. Fadderuka ble ikke akkurat sånn som man hadde forventet på grunn av Covid-19, men man gjorde det beste ut av det og man fikk mange minner fra det uansett. De første dagene i semesteret møtte man de i klassen og man skulle bli kjent med disse. Men det ble raskt byttet ut med Zoom og hjemmeundervisning. Det var en merkelig følelse av at man satt hjemme og hadde forelesning med så mange andre mennesker man ikke kjente. Dette var en ny opplevelse for meg. Selvom jeg hadde hjemmeskole siste del av videregående, så kjente jeg de som satt bak alle skjermene.

Det sosiale

Man hadde såklart gledet seg til fysiske forelesninger og være sosiale med venner og klassekamerater, men jeg måtte raskt endre den tanken når dette ble byttet ut med hjemmeundervisning. Det var mye man skulle sette seg inn i slik som hvordan skolen fungerte, hvordan de ulike programmene skulle brukes og i tillegg all den teorien man skulle lære seg. Jeg husker at jeg syntes det var vanskelig å sette seg inn i dette over nettet og jeg følte meg alene om dette. Selvom jeg vet at det sikkert var flere andre som følte det samme. Samtidig så ville jeg utforske den nye byen jeg nå bor i og gjøre ting med vennene mine. Men når smitten var på sitt verste så kunne man bare ha veldig få nærkontakter og offentlige områder man vanligvis ville ha funnet på noe var stengt. Derfor dro jeg mye hjem til hjembyen min hvor jeg var komfortabel og kjente flere, og hvor jeg hadde familien min. For hjemme var smitten ikke så voldsom slik som den var i Oslo.

Læring

Hjemmeundervisning har vært ulikt fra person til person. For noen så har det å ha Zoom vært veldig nyttig og har hatt en stor læringskurve og for andre så har dette vært helt motsatt. Man har ulike læringsmåter for å ta inn mest mulig informasjon og man lærer annerledes. For min del så har det å hatt hjemmeskole vært lite motiverende. Men vi hadde egne kohortgrupper hvor man studerte og gjorde oppgaver sammen. Dette syntes jeg var veldig positivt siden man kanskje ble kjent med noen fra klassen og man ikke følte seg så alene. Men på den andre siden så kunne man komme i gruppe med noen som har ulike syn på læringsmåte, tidsbruk og lignende noe som gjorde at man ikke kom så godt overens. Og man kunne ikke ha bare bytte til en annen gruppe for man kjente jo ingen av de andre i klassen. Jeg lærer best når jeg er fysisk på skolen og jobber med andre mennesker som jeg kan lære av og som jobber jevnlig med faget. Så når dette ikke skjedde og man bare hadde hjemmeskole så hadde jeg mye frustrasjon og usikkerhet i meg. Men jeg husker til høsten 2021 når vi skulle begynne på et nytt semester og at vi faktisk skulle møte opp fysisk til forelesning. Jeg gledet meg siden vi endelig skulle tilbake til «normalen» etter et år med bare hjemmeundervisning. Det var deilig å kunne se ansiktene til de jeg gikk i klasse med og bli bedre kjent med de. Men anbefalinger og restriksjoner gjorde dette fortsatt vanskelig. Nå har jeg snart gått to år av bacheloren min under pandemien med Zoom og eksamen hjemme, og jeg regner nok ikke med å få opplevd et «vanlig» studentliv i løpet av det siste året heller. Jeg håper ihvertfall at jeg får sett klassekameratene mine på Zoom istedenfor bare sorte skjermer, noe som gjør at jeg føler at jeg kjenner de jeg går i klasse med.

Jeg føler at fra perspektivet til studentene så har Covid-19 gjort mer skade en godt. Jeg tenker at studentlivet skal handle om å skape nye relasjoner og vennskap, og kunne ta med seg viktig kunnskap til arbeidslivet. For min del så ville jeg utvikle meg, få oppleve hva Oslo har å tilby og få meg flere gode venner. Dette føler jeg har blitt ødelagt av pandemien. Selvom det er noe positivt som kommer ut av det, så er det meste negativt.