Definisjon av disse begrepene

Etter som at internettet blir mer og mer avansert, så blir det mer «vanskelig» å følge med på utviklingen og hvordan man som virksomhet skal utføre deres arbeid. Spesielt så er utviklingen til hvordan virksomheter og nettsider tar i bruk din personlig informasjon. Grunnen til at de bruker denne personlige informasjonen er for å få det beste tilpassete innholdet og annonsene for deg. Begrepene slik som filterbobler og ekkokammer blir mer og mer relevante. Google, Facebook og andre store selskaper tar i bruk slike algoritmer, som er med på å sortere og velge informasjon som passer deg. Så jo mer klikk på en ting, jo bedre fungerer algoritmen.

Det første begrepet filterboble ble laget av skribenten og aktivisten Eli Pariser, hvor hun fikk dette begrepet kjent via boken The Filter Bubble. Filterbobler er et slags filter som begrenser informasjon fra søkemotorer, nyheter eller sosiale medier. Grunnen til dette er for å filtrere bort informasjon som ikke er tilpasset deg, så når du for eksempler søker opp noe på google så får du kanskje begrenset informasjon. Dette kan gjøre at mye informasjon kan bli utelatt og andre sider av et tema ikke dukker opp. Men på en positiv side så slipper man å blir spammet ned av ting du ikke er interessert i.

Ekkokammer oppstår når andre likesinnede deler samme perspektiver, holdninger og meninger med hverandre. Når du går inn på en side eller gruppe der det kun blir snakket om en side av en sak, så er du i et såkalt ekkokammer. Dette kan være med på å gi deg et forvrengt syn og får manglende kunnskap om den andre siden av saken. For eksempel i Nord-Korea der det er diktatur, så blir ekkokammeret veldig stort, siden lederen bestemmer hva slags informasjon som blir sendt ut til resten av befolkningen. I et slikt ekkokammer så kan ytringsfriheten bli negativt påvirket.

Hvilke betydning og konsekvenser har dette for samfunnet og digital markedsføring?

Noen eksempler hva konsekvensene ved bruken av disse begrepene kan være er spredning av «fake news». Dette er med på å gi en ringvirkning på meninger til personer og debatten i samfunnet generelt. Falske nyheter kan være med på å spre feiltolkninger og misinformasjon ved hjelp av konspirasjonsteorier på nettet.

For eksempel i 2021 så var det et innlegg som gikk viralt om at Volkswagen skulle bytte navn til Voltswagen. Det var den tyske bilprodusenten som publiserte dette på deres nettside, hvor de skulle endre navnet i det amerikanske markedet. Volkswagens amerikanske toppsjef Scott Keogh skrøt om dette i en pressemelding, hvor han sa: «- Selv om vi bytter ut vår K med en T, endrer vi ikke vår forpliktelse til å lage førsteklasses kjøretøy».

Nyheten om navnebyttet ga dem et løft på børen, og selskapet oppdaterte og bekreftet også navnebyttet i et innlegg på Twitter. Senere viste det seg å være falsk, og selskapet innrømmet at navnebyttet skulle være et morsomt påfunn for å reklamere for selskapets nyeste bil. Men dette var etter gjentatte bekreftelser fra deres side. Dette viser at man ikke kan stole på alt som er på nettet og at slike nyheter vil skape sterke reaksjoner og handlinger.

På den positive siden så kan disse begrepene utgjøre mye bra, fordi de er med på å finne innhold som du vil ha. Dette er igjen positivt for den digitale markedsføringen til et selskap. Det er fordi det fører til mer interesse for selskaper når de benytter seg av disse algoritmene, som fører til en økning i den målgruppa som passer best for deres markedsføring. Selvom det er mye positivt som kommer ut av filterbobler og ekkokmmer, men hvis man sammenligner de negative sidene så er det mer negativt. Dette er fordi disse begrepene er så intense og ekstreme at de får en såpass stor påvirkning på samfunnet og våres følelser og meninger.

Selvom internettet fører oss mer sammen enn noen sinne og vi får all informasjonen vi kan finne, så må man være skeptisk til hva man velger å tro på og ikke. Noen tips er å sjekke like, alternative kilder og lese andre perspektiver før du eventuelt får en mening om saken.